Her finner dere litt om lagets historie

HOVEDLAGETS historie  

1883
Oslo Skyttersamlag ble stiftet 3.februar 1883. Samme dag ble Oslo Kristiania Østre stiftet. Det samme gjorde Kristiania Vestre (nedlagt allerede i 1899) og Kristiania Nordre (senere sammenslått med Skarpskytten) Laget fikk leid bane på Simensbråten, i området rundt der Simensbråtveien ligger i dag (2007). Leie ble fastsatt til kr 100,- pr år. 14.november ble Kristiania Østre Salongskytterlag stiftet, men sto nok for en sporadisk virksomhet i den første tiden. Kåring av lagets ”Skytterhøvding” ble foretatt helt fra første året.  

1895
Kristiania Østre Skytterlags Skilag ble stiftet og lever fremdeles.  

1899
Østre vant lagskytingen på landskytterstevnet.  

1902
På grunn av intense naboklager ble laget dømt til å fraflytte Simensbråten ved høyesterett 22.mars 1902. I april samme år ble det avholdt ekstraordinær generalforsamling, hvor Kolbjørn Kvam og Johan Braathe ble bemyndiget til å leie ny bane. Kvam var en ivrig skiløper og under en av vinterens turer hadde han heftet seg ved traktene omkring Stig (en kafé som lå like nedenfor Østreheim). Braathe henvendte seg til tomteeier, Ivar Andresen på Disen, og det ble enighet om leie. Allerede 11.mai kunne man høre de første skuddene fra den nye banen. Totale kostnader for den nye banen beløp seg til kr 923,60.  

1903
Jul Bråthe ble lagets første skytterkonge på Lillehammer.  

1906
Gudbrand G. Skattebo vant Norges første Olympiske gullmedalje i individuell konkurranse i Athen.  

1907
Landskytterstevnet ble arrangert på Østre for første gang. Og for første gang var deltagerantallet over 1000 skyttere. Kong Haakon 7. var tilstedet.  

1908
Albert Helgerud vinner Østres andre Olympiske gullmedalje i London. (Meldte seg ut av laget samme høst og gikk inn i Oslo Skytterlag)  

1909
Kristiania Østre Skytterlags Dameforening ble stiftet. (Endret navn til Dameklubb i 1946)  

1913
1.juni ble klubbhuset, Østreheim, offisielt innviet.  

1914
Nytt landskytterstevnet på Østre, denne gang med 1808 deltagere, en rekord som sto til 1947.  

1916 Den første Erterkongen ble kåret. Erterkjedet ble overrakt klubben som en gave fra lagets formann, G. G. Skattebo.  

1918
Ole Lilloe-Olsen ble Østres andre skytterkonge, på Kongsberg. Lagets første Årsberetning kom ut.  

1920 Otto M. Olsen ble Olympisk mester i armègevær i Antwerpen.  

1921 Franke Onsrud ble skytterkonge nr 3, i Bergen.  

1923 Stor begivenhet; Østreheim fikk elektrisk lys.  

1924 Nytt landskytterstevnet på vår bane. 1500 deltagere.  

1925 Hjortebanen ble bygget. 1.januar forandret laget navn fra Kristiania til Oslo.  

1926 Oslo Østre Sportsskytterlag ble stiftet.  

1927 og 1928 Skilagets Dameklubb eksisterer i beretningene i disse årene, men må ha hatt en kort levetid.  

1929 Lagets Hederstegn ble innstiftet.  

1936 Willy Røgeberg blir Olympisk mester i Berlin, med sine udødelige 300 poeng.  

1937 Willy Røgeberg fortsatte suksessen og ble skytterkonge i Steinkjær.  

1939 6.februar dette år ble avsluttet kontrakt med fru Johanne Arnesen ved advokat Eyvind Getz om kjøp av banegrunn med omliggende terreng, totalt ca 200 mål for en pris kr 40.000,-. Pengene ble lånt i Krigshospitalkassen. I tillegg lånte man kr 16.000,- til oppsetting av gjerdet rundt eiendommen. På grunn av den uforutsette verdenssituasjon fikk man ikke ferdig gjerdet før vinteren. Planen var å ferdigstille arbeidet våren 1940.  

1940 – 1944 Laget har ingen virksomhet krigsårene.  

1945 I august 1945 gjenopptok laget sin virksomhet.  

1946 Medlemstallet for 1946 var hele 5.253 med ca 300.000 avgitte skudd. Den nye 600 meter banen sto ferdig med 13 moderne heisskiver samt solid skivebod. Arbeidet med en ny 300 meter bane kom i gang. Neste byggeprosjekt var 100 meter bane og standplass, men til dette arbeid manglet penger.  

1947 Østre Posten så dagens lys. Stiftet av Per Jorsett (redaktør fra 1947 – 2007), Odd Karlsen og Carl B. Salicath. Arbeidet med 300 meterbanen med 40 skiver ble ferdigstilt. Det ble lagt dobbelt sett telefonkabel fra standplassen til 300 og 600 meter, og veien fra 300 til 600 ble omlagt og utbedret.  

1948 Ved de olympiske skytinger i London besto mesteparten av Norges representanter av medlemmer fra Østre. Arbeidet med 30 skiver på 100 meter avsluttes. Ny hjortebane, samt standplasser på 100, 300 og 600 ferdigstilles i november. Nytt høytaleranlegg ble realisert.  

1950 Landskytterstevnet ble arrangert på Østre for siste gang. 4900 deltagere, som var ny rekord. Odd Sannes fra Østre ble skytterkonge. Store baneutvidelser i forbindelse med landskytterstevnet. Nye 20 skiver på 300 meter, totalt nå er 50 skiver. Ny skanse på 600 meter samt ytterlige 9 skiver, nå 22 skiver. I tillegg ble det bygget tak over standplassen. Anlegget ble dermed det største og mest moderne i landet. Varselskilt rundt banen ble satt opp. Dameklubben sponser laget med kr 2000,-. Pengene ble brukt til å legge inn vann og vannklosett på Østreheim.  

1952 John H. Larsen ble Olympisk mester i hjorteskyting i Helsingfors.  

1953 Asbjørn Syvertsen blir Østres første formann i Oslo Skyttersamlag.  

1955 Finn Amundsen nordisk mester i felthurtigskyting.  

1956 Kjell Skøien ble skytterkonge i Bodø.  

1957 Knut Angaard nordisk mester i feltskyting  

1958 Finn Amundsen nordisk mester i felthurtigskyting.  

1959 Ingeborg Lund kåret som den første Østreprinsesse. (Dameklubbens beste skytter gjennom sesongen)  

1961 Magne Landrø ble skytterkonge i Målselv.  

1962 Kjell Skøien ble skytterkonge for 2.gang. I Kristiansand. Finn Amundsen nordisk mester i feltskyting  

1964 Asbjørn Syvertsen ble Østres første innehaver av Det Frivillige Skyttervesens Fortjenstmedalje.  

1965 Finn Amundsen ble skytterkonge i Kongsvinger.  

1969 Den nyinnmeldte Jon Klyve ble skytterkonge i Kristiansand.  

1970 Ordenskollegium ble oppnevnt for første gang.  

1971 Gunnar Ingebretsen valgt til formann, et verv han hadde til 1997. Oslo Østre Sportsskyttere avslutter sin virksomhet.  

1975 Finn Amundsen fikk Stangmedaljen for 9.gang.  

1976 Magne Landrø ble skytterkonge for 2.gang, i Alta.  

1981 Og så ble Magne Landrø konge for 3.gang. Denne gang i Bodø.  

1984 Stein Heggen nordisk mester i baneskyting.  

1987 Seniorligaen opphører å eksistere.  

1993 Per Jorsett ble den andre som får DFS` fortjenstmedalje.  

1998 Stålfors kjøper området der den gamle standplassen lå. Tomten re-selges å omreguleres til boligformål. Bygging av ny skytebane avsluttes og i april, på baneåpningen ble den nye skytterbanen ble offisielt åpnet.  Et arbeid det hadde tatt nesten 25 år på å få gjennom hadde endelig gitt resultater. En ny epoke der mani gikk over til 200 meters bane med elektronisk anvisning.  

2005 Jan Håkon Jørgensen ble skytterkonge på Lesja. Bredbånd for internett ble installert.  

2006 Hovedlaget får kvinnelig formann for første gang. (Marit Jorsett) Det besluttes at det nå skal hete styreleder. Nytt gjerde rundt skyteområdet sto ferdig til baneåpningen. Kostnad ca kr 300.000,-. Finn Amundsen vant Stangbeger nr 50 på landskytterstevnet i Målselv, noe som er rekord. I april startet arbeidet med ny skytehall, 10 og 15 meter. Hele 15 skiver med elektronisk anvisning. og 28.november ble hallen offisielt åpnet.  I samme prosess ble det bygd garderober på innerste standplass 100 m. Denne sto ferdig i oktober.  

2007 Arbeidet med omregulering av tomten starter. Dameklubben gir en gave i form av glassramme til å beskytte fanen.    

Faktaopplysninger om tomten:  
Gnr                  86
Bnr                  458
Adresse            Østreheimsveien 50, 0515 Oslo